Ordet kultur kommer fra det latinske ”colere” eller ”cultura”, som betyr dyrke, bearbeide eller kultivere. Uttrykket er svært omfattende og vanskelig å definere. I hovedsak omhandler begrepet de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som individer av et samfunn. Kultur er altså ikke medfødt, men noe som er lært. Kulturen utvikler seg i takt med samfunnet, og blir overført og videreutviklet fra en generasjon til den neste. Globaliseringen har ført frem et flerkulturelt og heterogent samfunn med store variasjoner og ulikheter i levemåte. Enkelte ganger kan det oppstå konflikter når mennesker med ulik kulturbakgrunn møtes. I denne teksten vil jeg presentere reelle kulturmøter, samt drøfte muligheter og utfordringer ved dette.
Kulturmøter kan være svært positive og berikende for samfunnet, men kan i tillegg skape spenninger og problemer. Filmen Crash tar for seg vesentlige sider ved et kulturmøte, som fordommer, rasisme, fremmedfrykt og etnosentrisme. Vi får et innblikk i hvordan negative holdninger og fordommer utspiller seg, og preger den vestlige delen av verden. Vi møter mennesker med forutinntatte meninger og fordomsfulle holdninger til ulike menneskegrupper. ”Riktig” hudfarge eller rase er et sentralt punkt i forhold til deres stereotypiske bilde. Det utspiller seg en frykt for mennesker med en annen kulturbakgrunn eller etniske opprinnelse enn deres egen. Spørsmålet som problematiseres er hvordan individer i et samfunn kan leve i felleskap med et etnosentrisk syn. Artikkelen ”Elsker dette landet” vinkler kulturmøtet i et annet perspektiv og omhandler nasjonalismen. Det fokuseres hovedsakelig på de sentrale verdiene nasjonalismen bygger på og i hvilken grad den utvikler seg. Forfatteren hentyder til at ”Ola Nordmann” er i ferd med å bevege seg mot primitivitet og selvgodhet. Omfanget av fremmedfrykt skaper vanskeligheter i forhold til integrering, samtidig som den styrker nasjonalismen. Essensen i artikkelen er verdier, fremmedfrykt, selvgodhet og nasjonalismen i seg selv. Felles for filmen og artikkelen er at mangel på kunnskap og kommunikasjon kan føre med seg kulturkollisjoner. Diskommunikasjon problematiseres gjennom rasisme, så vel som i nasjonalismen.
Filmenskaperen av Crash har benyttet ulike virkemidler for å få frem forskjellige sider ved kulturmøtet. Anslaget i filmen fanger raskt tilskuernes interesse ettersom den begynner i in medias res. Handlingen utvikler seg videre gradvis frem mot flere vendepunkter, og ender til slutt ved utgangspunktet. Tilskuerne føres gjennom mange spenningstopper som veksler mellom rolige partier. Et vitalt virkemiddel er scenene som følges i sakte film, virkningen av dette er spenningsmomenter i høy kvalitet. Rollene i filmen har ekstreme fordommer, hvilket tilskuerne ikke ønsker å erkjenne og fraskriver seg fra. Til tross for dette skapes det etter hvert en viss empati og forståelse for disse menneskenes holdninger. Et annet viktig virkemiddel er lykkestatuetten som symboliserer håp, men allikevel fremskynder døden. Forfatteren av artikkelen ”Elsker dette landet” benytter virkemidler som metaforer og sammenligninger for å få frem sitt budskap. Det norske selvbildet blir blant annet sammenlignet med norrøn tid, fenrisulven, nazismen, Auschwitz og NS. ”Nasjonalismen strekker seg fra Henrik Wergelands barnetog til ovnene i Auschwitz”. Særlig denne setningen er merkeverdig, ettersom forfatteren tillater seg å trekke paralleller mellom noe så kjærlig, til det rent barbariske. Ved et slikt utsagn vekkes raskt leserens interesse. Ordet ”stjele” brukes i innledningen, trolig med en gjennomtenkt baktanke. Dette enkle ordet setter i gang tankene hos leseren; hvorfor ønsker noen å stjele Norge?
Kulturmøtene som presenteres i filmen Crash og artikkelen ”Elsker dette landet” er relevante for et flerkulturelt samfunn. De ulike situasjonene filmen fremstiller kan betraktes som reelle, mens den totale handlingen virker konstruert. Flere av hendelsene er svært betydelige i forhold til integrering. Ettersom handlingen finner sted i en flerkulturell by med store kontraster, er det forståelig at fremmedfrykt og fordommer er i fokus. Til tross for dette virker handlingen samtidig litt urealistisk og overdramatisert. Menneskene uttrykker stadig sine fordommer overfor andre, hvilket de trolig ikke ville gjort i virkeligheten. Artikkelen tar for seg det nasjonalistiske Norge i møte med andre kulturer. Norge er et flerkulturelt samfunn bestående av innvandrere fra om lag 200 registrerte land. Det vil være duket for muligheter og utfordringer ved kulturmøter i et slikt heterogent samfunn.
Kulturmøter resulterer i et rikelig mangfold som gir oss større variasjon og mer å velge mellom. De ulike kulturene bringer med seg spenstige matretter, skikker, språk og religion i et stort omfang. Gjennom møter med andre kulturer kan man tilegne seg kunnskap og forståelse, hvilket kan være virkningsfullt i form av å se verden i et annet perspektiv. Samtidig byr kulturmøter på ulike utfordringer. Fordommer og fremmedfrykt gjør det vanskelig å akseptere andre kulturer. Dette bygger i hovedsak på uvitenhet. I den hensikt er det viktig å få kjennskap til andre for å bryte ned slike holdninger. Et krav om assimilering kan by på konflikter. Delkulturene vil respondere negativt dersom de må fortrenge sine egen identitet til fordel for hovedkulturen.
Mediene arbeider direkte for å påvirke oss i sin rolle som premissleverandører. Vi får presentert mye negativ informasjon gjennom mediene som lett resulterer i at vi tar alle over en kam. Et enkelt fjernsynsinnslag om kriminelle somaliere kan påvirke oss til å tro at alle somaliere er kriminelle. Det fremstilte medieoppslaget kan skape fordommer og virke destruktivt for somalieres rykte. Den positive informasjonen, om for eksempel innvandrere som integreres og tilpasser seg samfunnet, blir sjeldent fremstilt. Basert på dette har man nok lettere for å se problemene enn mulighetene.
Personlig mener jeg kulturmøter er meget viktige i forhold til utviklingen av samfunnet. Fellesskapet forsterkes ved at vi ønsker å lære om andre mennesker og deres kultur. Et positivt møte mellom to kulturer kan bringe frem et samfunn i fred og harmoni. Derfor er det svært viktig at hver enkelt av oss opparbeider kunnskaper om kulturer for å tilintetgjøre fremmedfrykt og fordommer.
Kilder
Illustrasjon: Opplysningskontoret
http://www.opplysningskontoret.org/2009/05/18/norge-post-rybak-i-villrede-om-veien-videre/
Illustrasjon: Opplysningskontoret
http://www.opplysningskontoret.org/2009/05/18/norge-post-rybak-i-villrede-om-veien-videre/
Wikipedia – søkeord kultur
Radar – samfunnsfag vg1 og vg2
Lærebok: Streif – samfunnsfag for videregående
